Uke 8 - 2025
Blackfield – Open Mind (2018) UK – Experimental Rock
Denne gruppa har jeg presentert tidligere, men her er det en «best of» samling. Igjen er det samarbeid mellom Steven Wilson og Aviv Geffen. Sistnevnte er fra Israel som gir meg en dårlig vibb allerede i starten. Men musikken er flott og så får vi konsentrere oss om det.
IQ – The Road Of Bones (2014) UK – Neo-Prog
Et typisk engelsk ny prog band, men disse har i det minste en viss identitet. De har holdt på siden starten av 80 tallet og har vel levd i skyggen av Marillion og Pallas. På den tiden fra progressiv musikk helt bak mål og ble sett på som dinosaurer. Men de har klart å holde det gående til tross for harde odds og får nå gode anmeldelser på det de leverer. Ikke så gærnt dette.
Frost* - Day And Age (2021) UK – Neo-Prog
Frost* (jepp, med en stjerne på slutten) er litt bedre og har litt bedre låter. De har litt mer å rutte med og første sangen er faktisk en fryd. Fra East Sussex og startet opp i 2004, så det er forholdsvis nytt band i prog sammenheng. De har gitt ut 3 album før dette og ga ut et nytt nå i 2024. Det kan bli interessant å sjekke ut.
TesseracT – Portals (2021) UK Progressive Metal
TesseracT (jepp, med stor T på slutten) er et band jeg ikke klarer helt å få tak i. Dette blir bare mas for meg. Der de andre nyere prog banda som er representert her denne uken, har de fleste melodier det går an å få tak i. Det får jeg ikke her. Jeg har prøvd – og prøvd, men blir bare sliten i øra og knollen. Det gir meg altså ingen ting, men jeg fant en låt på dette doble albumet som jeg kan teste fremover. Skeptisk.
Phylter – Phylter (1978/1993) BEL – Symphonic Prog
Enda en nykomling denne uken. Noe så gjevt som et symphonisk prog band fra Belgia. Jeg må innrømme at jeg har få artister derfra. (Noe fra Crammed Disc kom det vel). Dette er knallbra og (igjen) et band som har lagt i skyggen av de store prog banda som Genesis og Camel. Flott er dette, bare synd at det ble med dette ene albumet.
Wally - Wally og Valley Gardens (1974 og 1875/2019) UK – Symphonic Prog
Wally er en nykommer i min samling og er veldig velkommen. Dette er et typisk band som har gått under radaren på de fleste, som veldig mange andre flotte grupper. Dette er en blanding av folk, psykedelia med symfoniske elementer. Jeg mener det er veldig i «Jethro» stil messig, med flotte melodier. Gutta ble vel egentlig oppdaget av Rick Wakeman som skulle hjelpe de videre. Men han var så ustabil på denne tiden at han egentlig hadde nok med seg selv. To album ble gitt ut og de er begge representert på denne doble utgivelsen.
Opeth – Sorceress (2018) SWE – Heavy Metal
Dette er første man ut i en serie med bokser jeg har kjøpt inn de siste årene. Dette er ingen samle boks med alle album, men kun «Sorceress». Boksen kommer i hard back, men det som er spesielt er at de har delt opp plata i 4 stk 10 tommer vinyl plater (gjennomsiktig). Det er også en flott coffe table bok i pakken. Dette er fantastisk flott gjort. Musikken? Denne utgaven av Opeth liker jeg veldig godt. Blandingen av prog og hard rock synes jeg er mye bedre enn at de gir seg ut på metall kjøret. Her er det gode melodier i tøff innpakning.
Moose Loose – Transition (1976/2021) NOR – Jazz Rock/Fusion
Dette er vel et av de mest anerkjente norske band, sett med internasjonale øyne. Innen denne sjangeren vel og merke. Jeg oppdaget ikke disse før noen tiår siden og trodde egentlig at det bare var kødd. Med et cover med en elg i en varseltrekant og en tittel som «Elgen er løs». Plata fra 1974 er fantastisk. Det er denne oppfølgeren fra 76 også. Her spiller de skiten av folk, med medlemmer som Eberson, Graf, Thorstensen og Rud. Med seg har de også Trond Villa på fiolin og gir følelsen av Ponty/Jobson. Kjøp disse som er nå utgitt på Norske Album klassikere, men ikke prøv å dans.
The Tony Williams Lifetime – Turn It Over (1970/2010) USA – Jazz Rock/Fusion
Her skjedde det noe virkelig fælt. Her hadde jeg knallhøye forventninger – dette skulle være så fett med musikere som John McLaughlin og Jack Bruce (og Larry Young). Trommis Williams skulle virkelig imponere meg. Men dette her tok jeg ikke. Dette ble for masete, med en helt forferdelig lyd – tross for oppussing av Esoteric. Jeg skal prøve meg på et album til – da med helten Alan Holdsworth. Kommer tilbake til det.
Her er spillelisten:
https://open.spotify.com/playlist/6dcJfGPon4fIqCgXBT9byg?si=be63f7bf3d4d4fbf