Uke 52/1

Ozzy Osborne – No Rest for the Wicked (1988/2002) UK – Hard Rock

Jeg kjøpte ikke Ozzy's solo album da de kom ut. For det første ar jeg overhodet ikke var inne i den type musikk på den tiden. Sabbath for meg sluttet med «Vol 4» som var den siste jeg kjøpte av dem i ca 1975. Det var den og «Come Taste the Band» med Deep Purple som var mine siste heavy rock plater fra det tiåret. For det andre ble Stones, Zeppelin og Zappa skikkelig gjennom hørt på begynnelsen av 80 tallet og da var Ozzy og Engelsk puddel heavy helt på trynet. Det var prog med Yes, Genesis og Camel som var det som fenget meg etter 75. Men i ettertid er det jo artig å gi Ozzy en sjanse, selv om de første blir litt for inspirert av Engelsk Heavy Metal. Senere ble det bedre og bedre produsert. Her er et knippe med noe som fenget meg.

Warhorse – Warhorse (1970/2010) UK – Hard Rock

Her er første utskudd fra Deep Purple denne uken. Det er bassist Nick Simper fra Mark 1 (John Lord perioden) sitt band fra tidlig 70 tallet. Rett etter han fikk sparken fra DP hvor Roger Glover tok over, var han med på å starte dette bandet. De ga ut to album – dette er det første og er så bra at det ligger helt oppe på nivå med «In Rock». Trommisen gikk til Gong etterpå for å nevne noe mens Nick Simper kom tilbake på slutten av 70 tallet under Nick Simper's Fandango med et par album (har ikke hørt) for deretter å jobbe i studio.

Captain Beyond – Captain Beyond (1972) – UK – Heavy Prog

Andre utskudd fra DP. Dette ble et litt mer kjent og anerkjent band med en blanding av prog og heavy rock. Rod Evans som du kjenner fra de tre første albumene til DP har en særegen stemme, som jeg mener kommer mye bedre til sin rett på de tre albumene de ga ut. Jeg har bare de to første fra tidlig 70 tall, men de ga ut en i 78 også. Dette er gode greier og jeg har nettopp gått til innkjøp av et album «Lost and Found 72-73) som kan bli interessant å høre på. Lineupen er litt mer kjent med artister fra Johnny Winter og Iron Butterfly.

Wovenhand - Consider The Birds (2004) US - Alternative Country-Rock

Når jeg hørte 16 Horsepower første gangen ble jeg helt satt ut. Den mørke stemningen har jeg ikke hørt siden The The's «Good Morning Beautiful» og noe av det Nick Cave har levert. Blandingen av sørstat og indie satt så godt at jeg kjøpte alt de ga ut. Jeg fortsatte selvfølgelig med å følge David Eugene Edwards nye band Wovenhand hvor han spiller det meste av instrumentene selv. De har fortsatt i samme trenden og jeg synes bandet har gitt ut masse bra. Dette er deres tredje utgivelse. PS 16 Horsepower på Gamla i Oslo var en fantastisk opplevelse.

Steven Wilson – Transience (2016) UK – Crossover Prog

Her er et knippe låter fra hans «Best Of» samling. Jeg vil heller gå mer grundig igjennom hans plater når jeg tar for meg de ulike album. Her en bra forsmak.

Honolulu Playboys – Between Drinks (2001) USA – Jazz Rock/Fusion

Keyboard og gitar drevet instrumental jazz rock som virkelig svinger. Hvor jeg har fått tips om dette aner jeg ikke. Hadde jeg hørt på forhånd hadde jeg vel kanskje ikke gått til innkjøp, men etter noen lyttinger så fungerer dette. Minner meg godt om Passport Brian Auger Oblivion Xpress

Allan Holdsworth – Metal Fatigue (1985) UK – Jazz Rock/Fusion

Her prøver min gitar helt seg på egen hånd. Det er ikke det smarteste han gjør. Alt han har gjort med Soft Machine og Gong (for å nevne noen av veldig mange) er bedre. Her er han i jazz rock hjørnet og får det liksom ikke helt til. Han ga ut en del plater under sitt eget navn, uten at noen av den skapte noen overskrifter. Best når andre lager og regjerer.

The Flower Kings – Waiting for Miracles (2019) SWE - Symphonic Prog

Ur progg fra svensken. Mange liker dette, jeg synes det blir litt for seriøst og si rumpa. Det er klart at det er gode musikere, men, som de fleste som lager prog rock for tiden, så blir låtene pakket inn i for mye instrumenter og lyd. Og platene skal være lange – veldig lange – helst doble, bare for å smette inn alt de kan. Jeg må antagelig bruke masse mer tid på denne gjengen for å få fult utbytte. Definitivt ikke dansbart

Marillion - Season's End (1989/1997) SK – Neo Prog

Marillion uten Fish har jeg aldri klart å sette meg inn i. Dette er selvfølgelig en deluxe utgave og remastret og pyntet for at de skal selge produktet på nytt. Jeg fant noen sanger som fenget sånn i første omgang. Samme her som med The Flower Kings – de vil for mye.

Can – Live in Cuxhaven 1976 (2021) GER - Krautrock

Jeg må ta med et kutt fra en av albumene fra denne fantastiske gruppa. Dette er et livealbum fra en serie med uutgitte opptredener de hadde på 70 tallet. Det virker som alt er improvisert og det er veldig befriende og gøy å høre på.

Her er spillelisten:

https://open.spotify.com/playlist/2KYbKENYy1yaPfXrPWXs6d?si=4074ea35fd9f4be3