Uke 51

Blitzen Trapper- American Goldving (2011) USA – Anternativ Country Rock

Vi starter med skikkelig feit Amerikansk rock med skikkelig køntry vibber. Gutta fra Oregon har gitt ut et dusin album siden starten i 2000. Jeg har noen av dem, men har ikke gått så grundig til verks med å virkelig høre hvor tøft dette her er. Vi kan godt sammenligne dem med Wilco og The Felice Bros for å markere litt hvilket landskap dette er i.

Bottle rockets – Lean Forward (2009) USA – Anternativ Country Rock

Orkesteret fra Festus (!) Missouri rocker i samme stil som Blitzen. Gruppa ble presentert første gang i uke 29. Kort kan jeg nevne at de har samme referansene som over. Tøff country rock som svinger skikkelig

Aerosmith – Rocks (1976/1993) USA – Hard Rock

En av de to albumene jeg kan klare fra dette bandet. Her, og på «Toys in the Attic» er gode hard rock plater uten for mye gauling fra vokalisten. Etter dette ble de bare kjent for bruk av dop og puling og glemte musikken i sin knarke tåke.

Thin Lizzy – Thunder and Lightning (1983) – Hard Rock

Bandets siste og kanskje deres beste. I hvert fall deres hardeste og er vel nesten i metall kategorien. Jeg liker veldig godt når de tråkker skikkelig til og her med ny gitarist i John Sykes som sikkert har inspirert dem til å rocke skikkelig. Tidligere ble de til tider litt for glatte og snille. Phil Lynott hadde laget et par solo album før de kom med dette «comebacket». Dette var vel noe av det siste vi hørte fra Lynott før han dro flagget i 1986.

Tempest – Living in the Fear (1974/2011) UK – Heavy Prog

Denne gang uten Holdsworth eller Paul Williams (Colloseum). Peter "Ollie" Halsall (Patto og Scofold) kom inn i stedet. Her er det Hisemann (fra Colloseum og fortsatte med Collosseum II) som drar lasset og leverer aldeles flott heavy prog. Dette bandet kan vel egentlig kalles en supergruppe med de ulike sammensetningene fra de ulike band på starten av 70 tallet.

Phil Manzanara – Diamond Head (1975/2019) UK – Prog related

Solo skive fra gitaristen i Roxy Music med gode venner. Her finner vi Brian Eno, John Wetton, Robert Wyatt og Eddie Jobson – for å nevne noen få. Vi hører en veldig blandet plate med innslag fra mange ulike sjangere. Jeg falt for noen, men det er mye å ta fra her.

Emerson, Lake and Palmer – Love Beach (1978/2017) – Symphonic Prog

Denne forhatte plata, som jeg personlig mener er deres 6 beste plate og beste etter «Brian Salad Surgery» Det er noe her, blant annet disse to jeg har tatt med. Plata har også en lang sak på over 20 minutter som slettes ikke er verst. Men det holder med disse to.

K'mono – Mind Out of Mind (2023) US – Neo Prog

Ukens premiere. Det vil si band jeg ikke har hørt før. Dette bandet fra Minneapolis spiller tidløs Neo/Heavy prog som vi kjenner igjen i Rush og nyere norsk proggrock (ifølge Amerikanske anmeldere). Jeg får også gode tanker til Chris Squire sitt «Fish out of Water». Det er veldig musikalsk og flott laget. Det er et ganske nytt band. Dette er deres andre skive og jeg har allerede deres første i handlekurven. Det lønner seg å lytte til erfarne musikk folk av og til.

Gong – Rejoyce I'm Dead (2016) – UK – Cantebury Scene

Dette er første plate etter at vår mann Daevid Allen gikk bort. Det var hans forslag til album tittel så vi forstår hvordan den gutten var skrudd sammen på. Men de eksisterende medlemmene tar saken på alvor og leverer et meget godt album hvor man lett kan høre at de har tatt arven med seg. Her er svevende låter og space sound blandet med velspilt progg rock

Et par feite kutt fra favoritt artister må med. Denne gang tar jeg med en klassisk Beefheart låt fra »Unconditionally Guaranteed (2021)» og Zappa sin jam fra «Funky Nothingness»(2023) (som er leftover fra «Hot Rats» perioden)

Spilleliste

https://open.spotify.com/playlist/2tN0kxxVBe47Yp00W3EcfJ?si=c5b0ee80cac649f0