Uke 41
Soundgarden – Louder Than Love (1989) – USA – Grunge
Grønsjens gudfedre med deres andre utgivelse – før grønsje boomen som kom i de følgende år etter. Takke faen for at disse gutta kom og tok hard rocken tilbake fra puddelrockerne som holdt på å ødelegge alt som het av kred innen sjangeren. Kall det grønsj – kall det hva du vil, dette var like befriende som Sex Pistols et tiår tidligere – og gjorde noe med deg..
Tool - Lateralus (2001) – USA – Progressive Metal
Det tok orkesteret 78 år å komme deres tredje langspiller (og det er den – nesten 80 minutter). De beholder det samme utrykk – melodiøs heavy prog, med lange låter med masse teama skifter. Coveret er selvfølgelig umulig å lese, der de har tatt den gamle ideen fra krautrock gruppa Faust om å lage et transparent album cover. Faust hadde til og med gjennomsiktig lp plate – vanskelig her med cd plate. Selvfølgelig låter det storslagent og mektig. Man kan heller ikke forvente noe nytt da trommis Denny Carey er på tur med Vai, Levin og Belew i BEAT.
Rupert Hine – Surface Tension – The Studio Works 1981 – 1983 – Clam shell cd boks (2023) – Immunity 81, Waving not Drowning 82 og The Wildest Wish to Fly 83 – UK – Art Rock
Det er synd at Spotify ikke kan diske opp med disse tre fantastiske albumene. Der for har jeg måtte stjele noe fra en «Best Of» sak som er tilgjengelig. Jeg husker godt når disse albumene kom og jeg ble helt fasinert av det spesielle lydbilde han lager. Gutten er vel mest kjent som produsent, men har gitt ut noen plater på 70 tallet og gjorde et comeback med et prosjekt kalt Thinkman på 90 tallet. Du kan høre lyden av han på The Fixx, Tina Turner og hans radbrekning av Rush sine to (i ihuga fans' dårligste utgivelser) «Roll the Bones» og «Presto». Det minner meg mye om Peter Gabriel's glans dager fra samme tid.
David Sylvian / Robert Fripp – Damage (1993/2014) – UK – Art Rock
En liveopptreden fra Royal Albert Hall i 1993. Det er ikke første gang de to har jobbet sammen. Her fremfører de litt av hvert fra begges karrierer på en meget flott måte. Kombinasjonen av Sylvains fløyels temme og frippotronics er flotte saker. Denne kan du heller ikke danse av.
Beggars Operea – Atc1 og Waters of Change (1970 og 1971/2014) - SK – Symphonic Prog
En flott dobbel cd med skotske Beggars Opera. Den første synes jeg er litt ujevn hvor de blander inn for mye av andre sjangere som klassisk og jazz. Men den andre «Waters of Change» er noe av det beste innenfor sjangeren jeg har oppdaget i de senere år. Dette er knallbra og du kan høre hva som kommer senere, på den første skiva. Dette vil jeg anbefale til deg som liker Gentle Giant.
Steven Wilson – Hand Cannot Erase + Blu-Ray (2015) – UK – Crossover Prog
Alt denne fyren tar i er klassifisert som genialt. Bob bob, men han klinker til av og til, enten det er som solo eller i Porcupine Tree, Blackfield, No-Man eller i Encredible Expanding Mindfuck. Det som ofte gjelder, er at det kan bli veldig slitsom i lengden – fordi det er så mye musikk i detaljene at en vanlig idiot faller fort av. Denne er ikke så aller verst, og jeg tar med blant annet den fantastiske «Routine» som du absolutt bør se videoen av.
Patric Moraz – The Story of I (1975/2019) – SWZ – Jazz Rock/Fusion
Jeg må ærlig innrømme – jeg hadde aldri hatt denne platen hadde det IKKE vært for at duden spilte på Yes' »Relayer». Sveitser som kom inn i varmen og gjorde vel heller ikke en dritt etter dette (tror han gjorde noe med Bill Bruford). Denne ble til under og etter arbeidet med «Relayer» og er egentlig bare noen rare snutter, men jeg fant noe som kan høres på.
Spilleliste!
https://open.spotify.com/playlist/5C3iTJG2LWNkKi8PtU2kyX?si=74fd6350fbc84534