UKE 31

The National – The Alligator (2005) – USA - Sadcore

Brooklyns egne sadcore / Chamber pop musikanter. De utgir musikk med utrolig feeling og flotte låter. Typisk moderne indie rockere som fortsatt holder koken.

R.E.M. – Collapse Into Now (2011) – USA – American Underground

Denne hadde jeg heller ikke på annet enn digitalt format. Derfor tenkte jeg at denne må jeg ha i hus for å komplimentere R.E.M. samlingen. Det som slår meg er at denne er faktisk en av de bedre platene deres. Dette gleder meg, synd at de ga seg etter denne svanesangen. Flott plate som hos meg var helt glemt.

54-40 – Yes To Everything (2005) – College Rock

Et ev mine favoritt band fra 80/90/00 tallet som jeg oppdaget i senere tider. R.E.M. er en sammenligning. Gutta er skikkelige cannucks fra Vancoover og navnet henspeiler til grensen der Amerikanerne ikke klarete å ekspandere over denne posisjonen. Prøv dette, jeg vil påstå at hvis du liker ovennevnte referanse liker du dette.

The Chamelons – Strange Times (1986/2020) – UK – Alternative/Indie Rock

Det er sjeldent, men det skjer av og til at man oppdager et band fra 80 tallet som glir rett inn. De fleste band vi hørte på denne tiden gir oss i dag ymse minner og er derfor kjent. Dette er flott 80 talls indie rock som kan sammenlignes med Triffids, Smiths og The Church. Herlig musikk far perioden uten å bli ødelagt av trommemaskiner og andre uhumskheter. Gruppen er fra England og ga ut album langt opp på 2000 tallet (må selvsagt sjekkes ut)

XTC – The Big Express (198/2001) – UK – Neo-Psychedelia

En av mine favoritt grupper fra 80 tallet. Synd de ikke holder på lenger. 80 tallet var deres tidsperiode og kreativiteten var på sitt høyeste. Denne er kanskje deres svakeste, med tanke på kommersialitet, men det er masse bra på denne. Neo-psychedelia fordi de er veldig 60 talls inspirert.

The Fleshtones – Roman Gods (1982) – USA – American Underground

New York band med masse attitude. Du finner dem i samme bås som Cramps og B'52s.. Heyday var vel 80 tallet, men de holder koken fortsatt.

Widespread Panic – Don't Tell the Band (2001) – USA – Southern Rock

Gutta fra Athens, Georgia med verdens beste band navn spiller country rock med god sørstats feel. Ligner på Drive-By Truckers. De har gitt ut en haug med album. De har også jobbet sammen med Vic Chesnutt en gang på 90 tallet, men dette gir meg også asossiasjoner til Steve Wynn

Deep Purple – Come Taste the Band (1975/2010) – UK – Hard Rock/Proto prog

Tar med et kutt fra denne fantastiske undervurderte skiva fra mark iv utgaven av DP. Jeg kjøpte denne i ny remaster og remix utgave. Derfor tar vi med denne.

Max Webster – A Million Vacation (1079/2018) – CAN – Hard Rock

For meg ukjent hard rock fra Toronto. De blir ofte satt i bås med Rush (derfor jeg ville sjekke ut). Dette er litt for glatt for å sammenlignes med Rush, men jeg skal fortsatt utforske det jeg klarer å få tak i. Låta som er lagt til er fra en samleplate fra en boks med 8 lp plater som jeg har bestilt.

Soundgarden – Badmotorfinger (1991/2016) – USA - Grunge

Chris Cornell slik vi husker han. Dette er fantastisk bra album som beviser igjen for meg at grungen reddet heavy rocken. Hadde det ikke vært for dette Seattle fenomenet hadde hard rocken fortsatt med alt det forferdelige de gjorde på 80 tallet. Denne remastrede utgaven fra 2016 lyder også helt fantastisk. Løp og kjøp.

Foo Fighters – Concrete and Gold (2017) - Grunge

Dave Grohls post Nirvana prosjekt og lang livede post grunge orkester, fortsetter å levere poppete grunge låter med sing along feel. Jeg falt nok av denne hesten for et par tiår siden men det er ok.

Czar – Czar (1970) UK – Eclectic prog

Proggere ra England som klarte å gi ut et album – det er ikke så verst dette og kan minne litt om King Crimson, men jeg heller mer mot Moody Blues era.

Scaramanga Six – Songs of Pray (2009) – UK – Crossover prog

Tidligere omtalt Engelskmenn. Denne plata må jeg adskillig mer tid på å fordøye, men klarte ikke å dy meg for å ta med første låta her. Ja, hvor har vi hørt dette før?

Jono El Grande – Neo Dada (2009) – NOR – RIO/Avant prog

Dette er spesielle greier fra nordmannen. Det er virkelig vanskelig og komplisert musikk. Det er avantgarde/art rock, men innenfor det som ble kalt for dada performance (avantgarde fra tidlig 1900 tall) og jeg har tidligere presentert RIO/avant-prog sjangeren ved Miriodor. Du kan klart høre Zappa inspirasjon her når han var i sitt umulige hjørne. Heller ikke dette kan du danse til, men hør – det er ganske artig.

King Crimson – Live In Chicago (2017) – UK – Eclectic prog

Dette er live fra perioden hvor de brukte tre trommisser. Da skulle man egentlig tro at det hele ble i det umulige hjørnet, men jeg synes dette er en fin utgave av Fripps menn og det er faktisk veldig flott.

Yes – Talk (1994/2014) – UK – Symphonic Prog

Denne utgivelsen kom på et veldig uheldig tidspunkt. Yes var ikke akkurat det mest interessante i 94. Derfor kjøpte jeg heller ikke denne skiven da. Jeg har hatt den i digital form og hørt på den med et halvt øye. Den har nå blitt remastret og blitt gitt ut i flere formater. Jeg nøyde meg med den enkle cd'en. Det er ikke så aller verst med tanke på hva de holdt på med på den tiden. Jeg valgte den episke lange låta.

Her link til spillelisten

https://open.spotify.com/playlist/3AC4yEQqTEN6bfPiXlmos8?si=53d16bad00bc4d0c