Uke 13 - 2025
Snow Patrol – Reworked (2019) SK – Alternative/Indie Rock
Jeg har tidligere presentert disse skottene. Her med et «best of» album med stort sett ballader, men utrolig vakker musikk. Tittelen sier at dette er tidligere låter de har spilt inn på nytt.
Free – 5 Classic Albums (2017) UK – Hard Rock
Gamle gode hard rokkerne fra London som var et av de mest spennende banda på tidlig 70 tallet. Her i en samling som de alle fleste bør ha i bunken sin. De fem første platene – feil, den første «Tons of Sobs» fra 68 er ikke med – merkelig. Men den får vi komme tilbake til senere. Paul Kossoff og Paul Rodgers gjør seg bemerket med sine egne stiler, som gitarist og vokalist. Jeg har valgt ut et knippe låter som jeg ikke synes er fullstendig ihjelspilt og kan presentere gruppa på en god måte. Du kjenner igjen riffene og stemmen med en gang.
Bottle Rockets – Bit Logic (2018) USA – Alternative Country Rock
Her snakker vi ekte amerikansk rock som det støver skikkelig av. Dette er deres siste album de ga ut. Hvor gjengen har blitt av aner jeg ikke – det må jeg finne ut av. Dette er tredje plate jeg presenterer her og de rokker fortsatt, selv om jeg synes de forrige albumene var bedre.
Willard grant Conspiracy – Ghost Republic (2013) USA - Americana
Amerika igjen, men denne gangen mer nedtonet fra et band jeg har meget sansen for. Her har de bestemt seg for kun å være helt akustisk med bruk av tradisjonelle instrumenter som fele, gitar og piano. Det er ikke ofte vi hører denne typen musikk fra et band fra Boston og som ligner veldig på The Jayhawks og American Music Club. God stemning.
Ian Anderson – Homo Erraticus (2014) UK – Prog Folk
I påvente av å få levert den nye til Jethro Tull fant jeg ut at jeg ville teste ut denne soloplata fra mr. Anderson. Jeg er usikker på hva som egentlig skiller hans solo prosjekter fra merkevaren Jethro Tull, men jeg mener dette er veldig likt. I hvert fall med tanke på de to siste han har gitt ut med bandet. Han ga også ut «Thick As A Brick II» under eget navn. Og enda merkeligere er det at det er de samme musikere som spiller på platene. Men hvordan låter det? Ok, mye snakkesynging med noen signal låter innimellom, og ligner helt på de som har blitt gitt ut under Jethro Tull. Så hvorfor?
Riverside – ID Entity (2023) PL – Progressive Metal
Bandets siste studio album og det er flott moderne progressiv rock som ikke ønsker å drukne deg i for mye lyd og spille kåthet. Her er det låtene og melodiene som er viktigst for disse polakkene. At de er fra Polen, er vanskelig å høre, da front mann og vokalist Mariuz Duda synger på flytende engelsk. Dette er flotte greier. De har kommet med et nytt album nå i år, men det er et livealbum.
Triumvirat - Illusion On A Double Dimple (1973/2002) – GER – Symphonic Prog
Det er ikke ofte jeg i nyere tider opplever prog rock som er helt i klasse med de store fra 70 tallet. Til å være tyskere skulle man tro at det var et obskurt krautrock band vi satt og hørte på, men den feilen må jeg bare ta inn over meg. Hvis du liker Emerson, Lake and Palmer kommer du til å snu deg rundt mot høyttalerne og lure på hva i helvete dette er for noe. Dette er altså progressiv rock på høyeste klasse som, selvfølgelig, ikke har blitt kjent av massene. Grunnen er vel at det er et tysk band som spiller engelsk musikk, uten et fett plateselskap i ryggen. Plata inneholder to helside sanger hvor hvert av sporene inneholder så mye flott musikk at det bare er å nyte. «Tarkus», «Close to the Edge», «Echoes» og denne.
Motorpsycho – Anothe Ugly EP og Mountain (1994) NOR – Eclectic Prog
Vi må avslutte med noen kutt fra Motorpsycho og de to EP'ene de kom med i 1994, og med de fantastiske coverne Disney sikler etter med et fett søksmål. Her er de i skikkelig grumse form og har litt igjen fra trash tiden. Men det er gode låter med skikkelige tøffe riff. Her venter jeg også på den nye selv titulerte plata. Jeg mangler også den som kom før «Neigj». Det skal litt til å føle en så produktiv gjeng.
He er spillelisten:
https://open.spotify.com/playlist/6257AnfGnzjcinjv94Zq5T?si=395737f05959427f