UKE 32

The Cramps – Of The Bone (1987) – USA - Psychobilly

Da er det på tide med litt Psychobilly fra legendene fra Sacramento. Kanskje mest kjent fra live opptreden på et sinnssykehus. Dette er helt klart et favorittband og har holdt det gående innpå 2000 tallet. Dette er fra gulltiden fra 80 tallet. Jeg har aldri sett dem live, men har hørt at det var en feit opplevelse. BEAT historien om da Poision Ivy så pusseskinn esken i bilen da hun ble hentet på flyplassen er fantastisk.

Paul B. Cutler – Les Fleurs (2023) – USA – Alternative/Indie Rock

Tidligere The Dream Syndicate medlem og gitarist gjør et hederlig forsøk på å være Sex Pistols i 2023. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere dette, men det blir i heavy skuffen. Her dras det på noe så inni hampen, men jeg finner selvsagt noen perler.

The Dream Syndicate – Ultraviolet Battle Hymns and True Confessions – (2023) – USA – Paisley Underground

Dette er deres siste utgivelse etter det etterlengtede comebacket i 2017. Dette er bra, og forventningene er selvsagt høye rundt alt Steve Wynn foretar seg. Jeg har jo fulgt mannen siden 80 tallet og har vel alt han har gitt ut. Derfor er det hyggelig å høre at han også leverer med denne comboen. De låter veldig såkalt neo-psychadelia – svevende som The Chuch. Ved siden av de faste medlemmene (Walton, Duck og Cacavas) har de med seg Jason Victor fra The Miracle 3 (Wynns backing band som solo artist. Fun Fact: Wynn var ansvarlig for musikken for den norske ekle serien Exit.

Sound garden – King Animal (2012) – USA - Grunge

Svanesangen til cornell med nytt materiale. Det ble gitt ut en covers plate med han som soloartist i 2020 som han hadde begynt på allerede i 2016 året før han døde. Denne er et godt Soundgareden album som er comebacket etter 1996 Down on the upside. I mellomtiden gjorde han noen knall album med Audioslave (men det er en annen historie) - synd det ikke ble mer.

Portishead – 3rd (2009) – UK – Trip Hop

Jeg kom på at jeg manglet denne. Portishead var jo en av «Bristol» banda som gjorde masse bra musikk på 90 tallet. Denne er den svakeste av de tre studioalbumene som de ga ut. Jeg vet at Beth Gibbons har deltatt i andre prosjekter. Perler finner vi jo alltid.

Karl Bartos – Of The Record (2017) – GER - Electronica

Denne figuren kjenner vi fra Kraftwerk. Han hoppet av grunnet lite fremdrift og utgivelser. Dette er ganske så likt og er vel slik vi kan tenke oss kraftwerk i dag. Han var en av pionerne fra Düsseldorf og starten på krautrock fenomenet. Litt poppete dette noe han kaskje han tok med seg fra det fantastiske Electronic bandet sammen med Johnny Marr (The Smiths) og Bernard Sumner (New Order).

XTC – English Settlement (1982/2001) – UK – Neo-Psychedelia

Igjen er det Hugh Padgham som styrer produksjonen. Vi husker ham fra Drums and Wires og den spesielle trommelyden som Phil Collins adopterte på sin debut soloskive. Dette er en knall sterk lp, hvor det er vanskelig å trekke ut enkelt låter, men åpningen gir så flotte assosiasjoner både til 60 tallet og hva de kommer med senere.

Big Thief - Dragon New Warm Mountain I Belive In You (2022) – USA - Alternative Singer/Songwriter

Dette syntes jeg var drit kjedelig første gangen jeg hørte det. Det var selvfølgelig feil og etter flere lyttinger sitter dette – grundig. Det er masse feeling i musikken til disse new yorkerne – jepp fra feiteste Brokklyn. Adrianne Lenker er også solo artist med flere utgivelser. I dette musikalske landskapet finner du assosiasjoner til americana, Neil Young, Songs:Ohia, Vic Chesnutt, Will Oldham. Flott dette.

Held by Trees – Eventide (2023) – UK - Post Rock/Math rock

Noen som husker de to siste albumene til Talk Talk (og soloalbumet til Mark Hollies)? Da er dette noe for deg. Deilig svevende stemningsfullt lydbilde fra disse engelskmenn. De har gitt flere album – som kommer i senere episoder.

Grobshnitt – Solar Music – Live (1974/2015) – GER – Symphonic Prog

Dette er kåret som et av de beste live album ever og er en av Tyskland største live band. Det er veldig speisa, men inneholder mye flott musikk. Selv om de er fra Tyskland og inneholder elementer av Krautrock, er det også elementer av Heavy og Spacerock er de såpass blandet at det går under sjangeren Symphonic prog. Det er flotte melodier her. Du kan ikke danse av dette heller.

Riverside – Second Live Syndrome (2005) – PL – Progressive Metall

Liker du Porcupine Tree, Opeth eller moderne progressiv rock som har elementer av gammel 70 talls og moderne litt hardere lydbilde er disse polakkene noe for deg. De kan sine ting og dette er for meg en av det mest spennende innenfor moderne prog rock. Lytt på dette.

Porcupine Tree – The Incident (2009) – UK – Heavy Prog

Da er det jo på sin plass å ta med Steven Wilson, Richard Barbieri (Japan – solo) og Gavin Harrison (King Crimson – solo) med noen flotte kutt fra denne utgivelsen (som de selvsagt sa var deres siste). Her veksler det selvsagt mellom det harde og det myke. Jeg hører mye Pink Floyd ala Animals på denne. Jeg velger et par låter som ikke er i den lange suiten The Incident.

Colosseum – War Dance (1977) – UK – Jazz Rock/Fusion

Det var to versjoner av dette bandet, men musikken var ganske forskjellig. Fasit for begge var John Hiseman på trommer. Denne sammensetninger består av Gary More (!) og Don Airey (som nå spiller med Deep Purple). Man skulle tro at dette ble en heavy sak, men det er det absolutt ikke – dette er instrumental jazzrock av ypperste kvalitet.

Her er link til Spotify

https://open.spotify.com/playlist/6MrfoBdYLd7meKMSRW1UTb?si=ce575307022a4697